UiB Blogg            

Eureka!

Forskerlinjeforeningen i Bergen

Æresmiddag 2018

21. november, 2018

Onsdag 14. November arrangerte Eureka nok en gang æresmiddag – denne gang for å hedre Marit Øilo. Grunnen til at Øilo ble tildelt æresprisen var for hennes brennende engasjement, kunnskap og bidrag til rekruttering av odontologistudenter til forskjerlinjen.

Kvelden ble tilbrakt på hotel Grand Hotel Terminus med foredrag fra Matej Radunovic samt tanker rundt forskerlinjen fra Tony Elvegaard. Tilslutt ble vi servert nydelig treretters middag.

Takk for en hyggelig kveld!

Fra protokoll til artikkel

5. november, 2018

Det er mye arbeid fra man begynner på forskerlinjen til man har publisert en artikkel, og det kan av og til virke umulig å skulle komme i mål. Vi i Eureka synes derfor det er ekstra stas når forskerlinjestudenter publiserer artikler – vi vet jo hvor mye arbeid som ligger bak! Det er også veldig spennende å lese om andre studenters forskning med tanke på at alle driver med vidt forskjellige ting.

Taran Grønvik er forskerlinjestudent og publiserte nylig artikkelen «Complications associated with adolescent childbearing in Sub-Saharan Africa: A systematic literature review and meta-analysis». Som tittelen tilsier er dette en systematisk litteraturgjennomgang og metaanalyse om svangerskap før fylte 18 år blant jenter i Afrika sør for Sahara, og hvorvidt det er assosiert med økt helserisiko og komplikasjoner for mor og barn.

Link til artikkelen er vedlagt her:

https://journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371%2Fjournal.pone.0204327

God lesing!

Intervju med Kordian Staniszewski

15. september, 2018

Av: Madeleine Myrvold

Odontologistudent Kordian Staniszewski hadde egentlig ikke sett for seg å bli forsker, men etter en introduksjon til kjevekirurgi innså han at det var noe han virkelig ville. For å øke sjansene for å komme inn på denne konkurransetunge spesialiseringen etter studiet bestemte han seg derfor å forske. Kordian hadde permisjonsåret sitt vår 2016-2017, og er i dag på fjerde året av odontologistudiet.

Kan du forklare kort hva prosjektet ditt går ut på?

Jeg har et prosjekt om kronisk kjevesmerte, eller temporomandibular disorder (TMD) som det heter på fagspråket. Det er en del av et stort tverrfaglig prosjekt på Haukeland, som involverer både kjevekirurgen og smerteklinikken. Jeg har skrevet en artikkel på en liten del av det prosjektet. Min del har gått ut på HPA-aksen (hypothalamus-hypofyse-binyre-aksen) og stress i TMD. Jeg har målt konsentrasjon av kortisol og kortison i saliva og sammenliknet det med et spørreskjema, Hospital Anxiety Depression Scale, som evaluerer angst- og depresjonsscore. I tillegg brukte vi en spørreundersøkelse om hvordan pasienter takler smerten sin med en Coping Pain Catastrophizing Scale. Det gir en score på stressnivået til pasienter. Tilsvarende målinger ble sammenliknet med en kontrollgruppe. Jeg har skrevet en artikkel med tittelen « Temporomandibular Disorders Related to Stress and HPA-Axis Regulation». Det er mange faktorer som påvirker stress og smerte, men vi fant signifikante forskjeller mellom pasientene og kontrollgruppen.

 

Hvorfor valgte du prosjektet ditt?

Jeg var veldig interessert i å få en dobbelkompetanse i kjevekirurgi, med PhD og spesialistutdanning. Derfor var det naturlig å ta et prosjekt på kjevekirurgi. Jeg tok kontakt med veilederen min som er kjevekirurg og spurte om det var noen aktuelle prosjekter.

 

Hva har vært det beste med forskerlinjen?

Man lærer mye som man ikke lærer andre steder på studiet. Også har jeg fått reist litt.

 

Har du fått delta på noen konferanser i forbindelse med forskerlinjen? Hvordan har det vært?

Jeg har presentert i Japan og Sverige. I tillegg er planen at jeg skal presentere en ny studie i Boston om TMD hvor vi har målt flere ulike blodprøver for å sammenlikne dette med kontrollgruppen.

 

Hvordan strukturere tiden?

Jeg har ganske mye å gjøre, studiet har en del klinikk. Nå har jeg gjort meg ferdig med det jeg må på FL. Grunnen til at jeg fortsetter med forskningen er at jeg har et lystbetont forhold til forskning.  Min strategi har vært å jobbe effektivt, og kun fokusere på en ting av gang.  Legge bort alt av mobil og facebook, heller dedikere noen timer til å jobbe. På den måten har jeg fått tid til å gjøre andre ting også slik som sykling og triathlon. Det er også en fordel å ha en realistisk plan for hvor lang tid ting tar.

 

Føler du at du har fått en fordel av forskinga videre i odontologistudiet?

Egentlig ikke, det jeg forsker på er ganske fjernt fra det vi har hatt på studiet hittil. Men vil være en fordel de to siste årene, og ved en eventuell spesialisering. Jeg har blitt mer strukturert, så det er jo en fordel generelt. Jeg bruker ikke så mye tid på det jeg ikke føler jeg trenger å bruke tid på.

 

Hva har vært det mest utfordrende med forskerlinjen?

Jeg hadde ingen forkunnskaper om temaet og måtte starte fra bunnen av. Det var vanskelig med engelsk i starten. Jeg har ikke hatt så mye engelsk fra videregående, så Google Translate har vært en god hjelp gjennom prosjektet. Det var en veldig bratt læringskurve i starten og jeg måtte jobbe selvstendig. Selvfølgelig hjalp veileder når det trengtes, men det var mye lesing på egenhånd. Det har også vært en utfordring at jeg er litt rastløs og har lyst til at ting skal gå fort. Med forskning så er det mye frem og tilbake.

 

Vil du ta PhD med prosjektet ditt?

Ja, nå har jeg allerede kommet langt på vei med prosjektene så jeg føler det er for sent å gi seg. I starten så tenkte jeg ikke så mye over det, men motivasjonen kom litt etterhvert. Det var spennende å sette seg inn i ting.

 

Hvordan er miljøet på forskerlinjen?

Til tider er man litt alene på permisjonsåret, men jeg hadde litt kontakt med de andre FL-studentene. Man kommer i et annet akademisk miljø i forhold til ordinært studieløp med forskningsgruppen man er med i. Vi odontologistudenter på FL har alle kontor ved siden av hverandre så vi ser hverandre hver dag.

 

Har du noen råd til andre som vurderer å ta forskerlinjen?

Mitt beste råd er egentlig å bare gå for det, du har ingenting å tape på å prøve. Du vet ikke hva du går glipp av hvis du ikke gir det en sjanse!

 

Følg med videre for flere intervjuer med forskerlinjestudenter!

Oppstartsseminar 2018

31. august, 2018

Mandag 27. august var det oppstartsseminar for forskerlinjestudentene som skal ut i forskningspermisjon. Dagen startet med at alle holdt en liten presentasjon om seg selv samt prosjektet sitt slik at man kunne bli litt bedre kjent. Resten av formiddagen ble brukt på både praktisk info samt motiverende og inspirerende tanker fra blant annet Marianne Stien (administrativ leder), Anne Berit Guttormsen (forskerlinjeleder) samt dekanatet. Dagen ble avsluttet med hyggelig felles lunsj.

Let the research begin!

 

 

Frampeik 2018

20. august, 2018

19. til 21. oktober er det igjen duket for medisin – og odontologistudentenes egne forskningskonferanse – Frampeik! Av de fire studentbyene Tromsø, Trondheim, Oslo og Bergen er det i år Trondheim som har gleden av å være arrangør. Frampeik beskrives som en lavterskel konferanse hvor forskerlinjestudenter fra hele landet kan møtes for både sosiale og faglige arrangementer. Studentene får mulighet til å presenterer prosjektene sine, og det vil også være foredrag holdt av anerkjente forskere som blant annet May-Britt Moser.

Hold av helgen – dette blir gøy!

 

Link til arrangementet på Facebook:

https://www.facebook.com/events/426468301135092/?__mref=mb

 

 

Eureka arrangerer debatt!

16. februar, 2018

Eureka! arrangerer debatt ved Bergen Offentlige Bibliotek 13. mars 2018 kl.18:00-20:00. Tema er kunstig intelligens og helsevesenet – hvor står vi nå, og hvor går veien videre?

Skillet mellom arbeidsoppgavene for maskin og menneske blir svakere for hver dag. Maskiner jobber raskere og billigere enn sine menneskelige konkurrenter. Men kan de lære? Tenke? Uttrykke empati? Og hvordan vil de påvirke arbeidet for helsepersonell?

Panelet består av:
• Athar Ali Tajik kardiolog og senior manager for Deloitte.
• Edvin Schei (UiB) allmennlege,leder for filosofisk poliklinikk og professor ved institutt for samfunnsmedisin.
• Alexander Lundervold(HVL) førsteamanuensis innen mattematikk og tilknyttet institutt for data – og realfag.
• Arvid Lundervold (UiB) professor og forsker innenfor informasjonsteknologi ved institutt for biomedisin.

Panelet ledes av Umael Khan, styreleder av «Eureka!»

Link til arrangementet på Facebook: https://www.facebook.com/events/161235581335618/

Ses der!

Intervju med Amalie

20. oktober, 2017

Av Amalie Trones

Foto: Lisa Melvær Gill

img_0127

Amalie Svanøe tenkte på forskarlinja allereie før ho byrja på studiet, då ho ville få innblikk i korleis forskingsdelen av medisinen eigentleg går føre seg, og korleis kunnskap blir til. Amalie hadde permisjonsåret sitt frå hausten 2015, og er i dag på sitt andre år med forsking ved sida av studiet.

 

Kan du forklara kort kva prosjektet ditt går ut på?

Eg er med i CCBIO (Centre for Cancer Biomarkers), og ser på biomarkørar innanfor brystkreft hos unge pasientar. Eg har etablert ein serie med kvinner under 50 år ved diagnosetidspunkt, og som vart diagnostisert mellom 1996 og 2003. Eg har samla inn kliniske data frå journal og histopatologiske data frå patologijournalar, og så held eg på med immunohistokjemi. Ein kan laste ned allereie eksisterande data og sjå på kva gen som er oppregulert og kva gen som er nedregulert ved genekspresjonsanalysar. Dette brukar eg til å sjå på forskjellar mellom unge og eldre brystkreftpasientar. Dei unge får ofte dårlegare overleving, og meir aggressive typar for brystkreft.

 

Kvifor valte du det prosjektet?

Eg tok kontakt med fleire grupper som hadde interessante prosjekt, men valte hovudsakleg utifrå god kjemi med veiledarar. Det trur eg er veldig viktig. Hovudveiledaren min hadde veldig god forståing for kor lite ein faktisk kan etter berre å ha gått to år på medisinstudiet. Ho gir meg god og tett veiledning, og ho er veldig tilgjengeleg. I tillegg er gruppa veldig fin. Det er veldig låg terskel for å spørja om ting, og ingen spørsmål er dumme.

 

Kva har vore det beste med forskarlinja?

Eg synes dette med å koma tilbake til studiet, og føla at ein ser annleis på ting, har vore ein stor bonus. Det er kjekt å sjå den utviklinga. Ein får eit svært godt innblikk i kva forsking eigentleg er.

Det er også veldig kjekt å ha moglegheita til å reisa på konferansar og kurs, og møta andre som interesserer seg for det same som deg. CCBIO og Harvard i USA jobbar med å få til eit samarbeid, så det er også moglegheiter for at eg kanskje kan ta forskingsutveksling der.

 

Har du fått delteke på nokre konferansar i forbindelse med forskarlinja? Korleis har det vore?

Eg synes konferansar er utruleg inspirerande og kjekt! CCBIO arrangerer årlege symposium, og eg har presentert på nokre av dei. Eg har også vore på Frampeik to gongar, og skal igjen i haust. I tillegg var eg så heldig å få presentera på ein stor konferanse for patologi i Køln. Det er jo alltid ganske skummelt å presentera for så mange menneske, samt svara på spørsmål etterpå. I Køln gjekk presentasjonen veldig fint, og då eg var på veg til flyplassen, fekk eg ein telefon om at eg og fem andre var valt ut til å presentera på nytt. Eg måtte booka om flyet, og det enda med at eg kom på tredjeplass for beste munnlege presentasjon.

 

Føler du at du har fått ein fordel av forskinga vidare i medisinstudiet?

Ja, absolutt! Konsentrasjonen min har betra seg, og eg syns det er mykje lettare å følgja med i ein forelesning. Det å lesa pensumlitteratur er òg lettare. Eg føler eg har fått eit meir kritisk blikk på det forelesaren fortel, og at eg ser ting frå ei anna side enn eg gjorde før.

 

Kva har vore det mest utfordrande med forskarlinja?

Det å kome tilbake på studiet, og framleis ha eit prosjekt som det er ein del igjen å gjer på. Eg fekk ikkje gjort så mykje i fulltidsåret som eg hadde planar om. Eg føler eg ligg bakpå med forsking samstundes som eg må fokusera på studiet. Då må ein bli flink til å ta seg fri, og unngå å gå rundt med konstant dårleg samvit. Det er viktig å finna på andre ting enn forsking, studiar og jobb.

 

Har du nokre råd til andre som vurderer å ta forskarlinja?

Ta kontakt med fleire grupper, og prat med dei som eventuelt vert veiledar. Då kan ein gjerne lesa seg litt opp på feltet, slik at ein får meir ut av møtet. Ein forståingsfull og hjelpsam veiledar er viktig. Ein er veldig fersk innanfor forsking, så det er veldig greitt å ha nokon ein veit ein kan spør om alt mogleg. Det er også viktig at ein er interessert i prosjektet. Forskarlinja er hardt arbeid, og det krev litt, men eg føler i alle fall eg har fått mykje igjen for det.

 

 

Intervju med Vilde

4. september, 2017

Intervju med forskarlinjestudent Vilde Skylstad

Av Amalie Trones

 thumb_img_5831_1024-2

Vilde Skylstad (26), på kull 13A, har forska på mental helse i Uganda. Ho valte forskarlinja på grunn av ein nysgjerrigheit for kvar kunnskap kjem frå, samt for moglegheita til å vera ein del av eit fagmiljø som er interessert i det same som ho.

 

Kan du forklara kort kva prosjektet ditt går ut på?

Eg gjer ein kvalitativ studie på foreldres tankar om karakteristikkar av, årsaker til og behandling av mentale helseproblem hos barn i Uganda. Vi har hatt fokusgrupper der foreldra diskuterer dette, og set funna inn i eit teoretisk rammeverk for hjelpsøking i eit kulturelt perspektiv.

 

Kvifor valte du det prosjektet?

Eg synes menneskeleg åtferd er veldig spennande. Det er så mange faktorar som påverkar helsa vår utover sjukdomsprosessen. Sosiale og individuelle verkelegheitsforståingar, forutsetningar og motivasjonar som påverkar helsa frå anerkjenning av at ein har eit problem til rehabilitering etter behandling. Det spesielle med barn er at dei er heilt avhengig av nokon andre for å anerkjenna at dei har eit problem, og ta vurderingane som må gjeras fram til hjelp søkjes av helsevesenet. Når psykiatri i tillegg er så påverka av forklaringsmodellar i kulturen, har ein ein miks som er utruleg fascinerande å sjå ulikheiter, men ikkje minst slåande likheiter, i vurderingar på tvers av kulturar.

 

Korleis var forskningsåret ditt?

Forskningsåret mitt var veldig spennande. Uganda er ein fantastisk stad, og eg følar meg veldig heldig som har fått moglegheita til å verta kjende med landet og tankane til informantane som har delteke i studiet. Dagane på kontoret her heime er sjølvsagt varierande, men det er ein del av det. På Senter for internasjonal helse var vi heldigvis fleire studentar, så vi kunne spela på kvarandre når vi sto fast.

thumb_img_4931_1024

Kva har du fått ut av forskerlinja?

Generelt er det ganske nyttig å læra å vurdera forsking, forstå korleis ein undersøkjer eit tema ein ikkje kjenner frå før av og trena på å diskutera og utfordra sine eigne sanningar. Eg ville ikkje vore det forutan. I starten er det vanskeleg å skulla forska og sei noko vettugt om noko som tilsynelatande er så utruleg annleis enn din eigen kvardag. Det er litt paradoksalt, for først må ein innsjå at ein er så utanforståande at ein har utruleg lite å koma med, før ein innser at vi er jo ikkje eigentleg så forskjellige, så kanskje du har noko å bidra med likavel.

 

Har du fått delteke på nokre konferansar i forbindelse med forskarlinja?

Eg har vore på Frampeik (medisin- og odontologistudentanes forskningskonferanse) og GLOBVAC (forskningsrådets global helse-konferanse). Det er alltid spennande med konferansar. Ein får påfyll av informasjon innanfor sitt felt, men aller mest er det ei kjelde til inspirasjon og ei påminning om at det ein jobbar med er viktig, og at ein er ein del av eit miljø. Å presentera er sjølvsagt alltid litt nervepirrande, men sånn skal det jo vera. Og så innser ein til slutt at ein naturleg nok kan ganske mykje om dette ein har jobba så mykje med, og at det berre er gøy når folk er nysgjerrige og stillar spørsmål.

 

Følar du at du har fått ein fordel av forskinga vidare i medisinstudiet?

At eg har fått ein fordel på studiet, kan eg eigentleg ikkje sei noko om. Eg veit ikkje heilt korleis det skulle blitt vurdert. Eg synes eg har lært mykje som er nyttig for meg sjølv i generelt i livet, og det inkluderar naturleg nok studiet, men også til dømes når eg les nyhende, og når eg tek val og vurderingar generelt. Det er klart det er nyttig å trena på å lesa akademiske artiklar, men eg kan ikkje sei eg søkjer iherdig i pubmed når eg les til eksamen, då køyrar eg nok ganske lik strategi som alle andre. Om eg vurderar informasjonen annleis på grunn av forskarlinja kan tenkas, men det veit eg ikkje, og eg veit ikkje om det påverkar studiet i så stor grad at det gjer noko.

 

Vil du ta PhD med dette prosjektet?

Ja, det begynner vel å bli tanken. Det var ikkje difor eg begynte på forskarlinja, men no er eg i gang med eit prosjekt til i same gruppe som eg gler meg veldig til å jobba vidare med. Og så tenker at det å ha tid og rom til å utvikla kritisk tenking og byggja kompetanse til å forska seinare i ein klinisk kvardag heller ikkje er så dumt. Vi har så mange år vi skal vera legar, så å ta eit djupdykk i dette er eigentleg ganske freistande.

 

Kva har vore det mest utfordrande med forskarlinja?

Det som er mest utfordrande er langt på veg å tilbringa så mykje tid i mitt eige hovud. Eg blir ganske lett rastlaus i mitt eige selskap, og egnar meg dårleg til veldig lange dagar med berre ein skjerm å forholda meg til. Å strukturera meg sjølv og jobba med eit prosjekt som ikkje har ein definert sluttdato, er utruleg utfordrande, men også noko eg håpar eg vert betre til.

 

Korleis er kvardagen din når du forskar ved sidan av studiet?

Då er eg på kontoret eller heime, og jobbar når eg har moglegheit og når det trengs. Det er ofte mykje å gjera på studiet, og eg har lært meg å gje beskjed når det ikkje er å forvente at eg får gjort noko på ei stund. Det lettar litt det konstante dårlege samvitet eg trur mange som forskar går rundt med. Ein kunne alltid gjort meir, men nokre gongar har ein berre ikkje kapasitet.

 

Har du nokre råd til andre som vurderer å ta forskarlinja?

Vel noko du synes er interessant og ein veiledar du trur du kjem til å gå overeins med. Eg ville tenkt mindre på om det er «strategisk» eller «lurt», for det er veldig mykje arbeid for noko som berre skal sjå fint ut på ein CV. Forskarlinja er ein fantastisk moglegheit og ein kan læra vanvittig mykje om ein går inn i det med ein genuin nysgjerrigheit og ønske om å læra om det ein forskar på. Ein møter mange spennande menneske innan fagfeltet som har mykje å læra bort, og er verd å lytta til.

Intervju med Anette

12. juli, 2017

Intervju med forskarlinjestudent Anette Raa

Av Amalie Trones

anette-raa 

Anette Raa (25) tenkte på forskarlinja allereie før ho byrja på medisinstudiet, då ho såg på forskarlinja som ein fin og spennande måte å fordjupa seg i noko ho verkeleg interesserte seg for, nemleg akuttmedisin.

 

Raa har delt opp fulltidspermisjonen sin i to halvår. Ho tok i haust eit halvår permisjon, og går no på kull 14b. Etter kvart ser Raa for seg å ta doktorgrad med prosjektet.

 

Kva går prosjektet ditt ut på?

Prosjektet mitt er innanfor akuttmedisin. Eg tester ut ein laktatmålar som dei vil byrja å bruka i luftambulansen. Ein kan per i dag ikkje måle laktat ute i felten, slik dei bruker eit blodgassapparat til inne på sjukehusa. Ein ønsker å ta i bruk laktatapparat, men det er per i dag ikkje validert. Prosjektet mitt er ein valideringsstudie, der eg samanliknar laktatapparatet med eit blodgassapparat, som vert sett på som gullstandarden. Laktat stig hos pasientar med sirkulatorisk sjokk, f. eks. ved store blødningar eller septisk sjokk. Tidlegare studier viser at laktat er ein predikator for død. Mangel på oksygen og dermed redusert oksygen til vev, gir anaerob metabolisme og økt laktat. I mitt arbeid bruker eg laktatmålaren på to grupper; friske som spring på tredemølle slik at dei får mjølkesyre i kroppen, og ei pasientgruppe på intensivavdelinga som har dårleg sirkulasjon og høgt laktat. Om det viser seg at laktatmålaren er god nok, kan den brukast ute i felten.

 

Mange finn prosjekt på oppgåvedagen som UiB arrangerer kvart år, kor fann du prosjektet ditt?

Eg visste eg ville forske innanfor akuttmedisin. Eg tok kontakt med to anestesilegar, og saman med ein lege som er klinisk biokjemikar og statistikar, utvikla vi prosjektet i lag. Eg var frå starten av med på å skriva protokoll og søke om etisk godkjenning. Det førte til at eg vart svært godt kjend med prosjektet, men det kravde også ein god del arbeid.

 

Heldigvis har eg dyktige veiledarar. Dei er alle travle klinikarar, men tek seg alltid tid til meg. Vi samarbeider veldig godt.

 

Korleis var forskningsåret ditt?

Kjempekjekt, spennande og travelt. Det var ei veldig bratt læringskurve, og eg var veldig usikker i starten. Men eg kom meir og meir inn i det etterkvart. Intensivavdelinga, der eg har eine testgruppa mi, har tatt meg svært godt imot. Der får eg sjå og læra mykje av pasientar eg inkluderer i studien min.

 

Kva fordelar har du fått av å ha valt forskerlinja?

Eg har lært å disponera tida mi meir effektivt, og blitt flink til å balansera forsking og studiet. I tillegg har eg lært mykje om statistikk. Eg les fagstoff på ein heilt annan måte enn tidlegare, og stiller meir kritiske spørsmål. Det å få eit anna perspektiv på fagstoff vil eg ha nytte av lenge.

 

Kva har vore det mest utfordrande med forskerlinja?

At ting tek tid. Det tek tid å inkludere nok intensivpasientar, og det krev at eg alltid må vere tilgjengeleg med tanke på at pasientane kjem inn når som helst. Dei er kritisk sjuke, og eg treng samtykke frå pårørande for å utføre testar. Sistnemnde har forøvrig gått svært fint, då eg har lært å prata med pårørande om forsking sjølv om dei er i ein veldig sårbar situasjon.

 

Har du nokre råd til andre som vurderer å søkje forskarlinja?

Vel noko du verkeleg brenn for! Då blir det utruleg kjekt å forska. Skriv gode protokollar, gjer grundig forarbeid, og ikkje bekymre deg for mykje, for ein lærer underveis og alt går bra til slutt!

Eureka arrangerer debatt!

8. april, 2017

Eureka! arrangerer debatt på Litteraturhuset i Bergen 18.April 2017 kl.18:30-20:00. Årets tema er bruk av Bruk av abortert fostervev i forskning.

For første gang siden Stortinget endret loven i 2001 og åpnet for bruk av fostervev i forskning, har denne muligheten blitt brukt av prof. Laurence Bindoff ved Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssykehus. Han har fått studien ”Sammenligning av mitokondrie DNA i stamcelle og fostervev” godkjent av Regionale komiteer for medisinsk helseforskningsetikk (REK). I studien skal han bruke forstervev fra provoserte aborter, noe det er knyttet flere etiske problemstillinger til. 

Er det greit å bruke fostre til forskning? Og vil bruk av fostre i forskning være med på å flytte grensene for hva som er etisk akseptabelt? 

For å få svar på disse spørsmålene og andre problemstillinger rundt dette temaet inviterer Eureka!Forskerlinjeforening, linjeforeningen for forskerlinjen for medisin-og tannlegestudenter ved Universitetet i Bergen, til en spennende debatt om bruk av fostervev i forskning på Litteraturhuset.

I panelet er vi så heldige å ha:
o Laurence Bindoff, professor ved Universitetet i Bergen.
o Marit Grønning, professor og leder i REK Vest.
o Espen Gamlund, førsteamanuensis i filosofi og forfatter av boken Filosofi og helseforskning.
o Dag Sele, sentralstyrerepresentat i Krf og tidligere fastlege.

Link til arrangement på Facebook: https://www.facebook.com/events/1883265228585746/ 

17630171_1252412451542477_6179501256550698075_n

 

Kom, kom!

 

Neste side »