UiB Blogg            

Eureka!

Forskerlinjeforeningen i Bergen

Forskerlinjen på MOF


 

  1. Hva er forskerlinjen?

Forskerlinjen er et tilbud til ca. 10% av medisin- og odontologistudentene om å bli involvert i et forskningsprosjekt og drive aktiv og selvstendig forskning under kyndig veiledning. Til slutt skal man gi ut en vitenskapelig artikkel i et internasjonalt tidsskrift.

  1. Hva er tidsaspektet?

Man tar ett år permisjon fra det normale studiet og forsker på fulltid dette året. Vanligvis gjøres dette mellom andre og tredje studieår, altså mellom preklinikken og klinikken. Du behøver ikke å bekymre deg for å gå ned et kull, alle forskerlinjestudenter vet at det nye kullet er minst like bra i tillegg til at man da får dobbelt så mange venner på studiet!

Utenom fulltidsåret med forskning skal man forske på deltid ved siden av studiet, noe som skal tilsvare ett studieår. Vanligvis bruker man da onsdager (som vanligvis er undervisningsfri), i tillegg til noen ettermiddager og kanskje helgedager. Som forskerlinjestudent har du full kontroll over din egen hverdag og planlegger slik det passer deg, slik at du kan ta lengre perioder der du konsentrerer deg mer om studiet for eksempel i eksamenstider.

  1. Hva med økonomi?

Når man tar fulltidsåret med forskning får man 100.000,- i skattefritt stipend fra forskningsrådet, hvis du i tillegg har et år med støtte til overs fra lånekassen kan du også ta opp fullt lån og stipend. For de som ikke har støtte fra lånekassen til forskningsåret får da stipendet fra forskningsrådet i tillegg til at de kan søke om rentefritak det året fra lånekassen (som går i orden).

Bortsett fra dette får man støtte i 4 semestre med deltidsforskning (selv om de fleste bruker mer tid enn dette på forskning). Da får man 25.000,- per semester i skattefritt stipend, og dette kommer da i tillegg til støtte fra lånekassen.

Det finnes også sommerstipend man har rett på. Det er til sammen 8 uker, og blir betalt med 25.000,- dette kan deles opp på 2 somre.

  1. Må du ta doktorgrad?

Å ta en doktorgrad etter fullført forskerlinje er ingen forutsetning for opptak eller å drive forskning i studietiden. De fleste veiledere vil nok ønske det (hvem ville ikke det?), men dette er uansett ikke noe du bestemmer deg for før du er ferdig med studiet.

  1. Blir du en vanlig lege/tannlege?

Du fullfører medisin-/odontologiutdannelsen som alle andre på studiet. Medisinstudenter må så søke turnustjeneste og fullføre denne før de får lisens. Med de nye nybegynnerstillingene som sannsynligvis blir innført fra høsten 2012, vil forskerlinjen (sannsynligvis?) være en stor fordel i søknadsprosessen. Å ta forskerlinjen er altså ingen hindring for å jobbe som lege.

  1. Hvilke andre fordeler gir forskerlinjen?

Mange av oss vil nok si at det er fantastisk å få jobbe i stimulerende miljøer og knytte kontakter til utrolig dyktige mennesker. På forskerlinjen får man tid til å fordype seg i noe man interesserer seg for, og lærer masse som kommer til nytte utover i studiet. Man får også mulighet til å reise i både innland og utland for å presentere prosjektet sitt. Med forskerlinjen i Bergen reiser man til Voss på seminar med pinnekjøtt og kos, forskerlinjestudentene i Norge har også en nasjonal konferanse hvert år som er et must. I tillegg kan man oppleve steder som Hawaii, Orlando, Milano, San Diego og Praha:)

  1. Kan forskerlinjestudenter reise på utveksling?

Absolutt. Det er ingenting i veien for å reise på utveksling som forskerlinjestudent på medisinstudiet. Det er samtidig god mulighet for å ta deler av forskningen i et annet land. De siste årene har studenter brukt flere måneder til et år i land som Kenya, USA og Kina.

  1. Hvordan finner man prosjekt?

Studentene velger selv hva de vil forske på. Hvert år arrangeres en dag der ulike forskningsmiljøer presenterer en rekke prosjekter for alle interesserte studenter. Dersom en ikke finner et prosjekt man ønsker å knytte seg til er det selvsagt mulig å oppsøke andre potensielle veiledere. De aller fleste er svært positive til å bli kontaktet av interesserte, nysgjerrige studenter! I tillegg er forskerlinjeadministrasjonen veldig behjelpelig med å finne et prosjekt en kunne tenke seg dersom man ikke finner noe som passer.

(Dette høres kanskje litt overveldende ut – hvordan vet man hva man er interessert i når man ikke ennå er halvveis i Biobas? Det kan være vanskelig å vite, men det viktigste er at man er nysgjerrig og interessert. Det er overhodet ikke forventet at man er ekspert på feltet man velger fra før, den eneste forutsetning er at man ønsker å lære noe).