Eureka!

Forskerlinjen FAQ

Hva er forskerlinje?

Forskerlinjen er et tilbud til studenter som er interessert i forskning om å bli involvert i et forskningsprosjekt og drive aktiv og selvstendig forskning under veiledning. Endemålet er å få publisert en forskningsartikkel i en internasjonal tidsskrift.

15 medisinstudenter og 2 odontologistudenter blir tatt opp hvert år, men dette kan avhenge av søkertall og -sammensetning.

 

Hvordan finner man prosjekt

Studentene velger selv hva de vil forske på. Hvert år arrangeres en dag der ulike forskningsmiljøer presenterer en rekke prosjekter for alle interesserte studenter. Dersom en ikke finner et prosjekt man ønsker å knytte seg til er det selvsagt mulig å oppsøke andre potensielle veiledere. De aller fleste er svært positive til å bli kontaktet av interesserte, nysgjerrige studenter! I tillegg er forskerlinjeadministrasjonen veldig behjelpelig med å finne et prosjekt en kunne tenke seg dersom man ikke finner noe som passer. Forskere på UiB som ønsker å veilede forskerlinjestudenter kan sende inn forslag om forskningsoppgave, og disse blir publisert samlet én gang i året; vanligvis tidlig i vårsemesteret. Forskningsoppgavene for 2022 og 2023 kan du finne her.

(Dette høres kanskje litt overveldende ut – hvordan vet man hva man er interessert i når man ikke ennå er halvveis i Biobas? Det kan være vanskelig å vite, men det viktigste er at man er nysgjerrig og interessert. Det er overhodet ikke forventet at man er ekspert på feltet man velger fra før, den eneste forutsetning er at man ønsker å lære noe).

 

Hva er tidsaspektet?

Man tar ett år permisjon fra det normale studiet og forsker på fulltid dette året. Dette gjøres mellom andre og tredje studieår, eller mellom tredje og fjerde studieår hovedsaklig. Dette innebærer at man hopper ned et kull, men dette behøver du ikke å bekymre deg for – alle forskerlinjestudenter vet at det nye kullet er minst like bra i tillegg til at man da får dobbelt så mange venner på studiet!

Utenom fulltidsåret med forskning skal man forske på deltid ved siden av studiet, noe som skal tilsvare ett studieår. Denne tiden kan man disponere selv, og gjerne fordele utover fridager, ettermiddager, helgedager og ferie. Som forskerlinjestudent har du full kontroll over din egen hverdag og planlegger slik det passer deg, slik at du kan ta lengre perioder der du konsentrerer deg mer om studiet for eksempel i eksamenstider.

 

Hva med økonomi?

Når man tar fulltidsåret med forskning får man 100.000,- i skattefritt stipend fra forskningsrådet. Hvis du i tillegg har et år med støtte til overs fra lånekassen kan du også ta opp fullt lån og stipend. For de som ikke har støtte fra lånekassen til forskningsåret får da stipendet fra forskningsrådet i tillegg til at de kan søke om rentefritak det året fra lånekassen (som går i orden).

Bortsett fra dette får man støtte i 4 semestre med deltidsforskning (selv om de fleste bruker mer tid enn dette på forskning). Da får man 25.000,- per semester i skattefritt stipend, og dette kommer da i tillegg til støtte fra lånekassen.

Det finnes også sommerstipend man har rett på. Det er til sammen 8 uker, og blir betalt med 25.000,- dette kan deles opp på 2 somre.

Sammenlagt sum er 225 000 kr

 

Må man ta doktorgrad?

Å ta en doktorgrad etter fullført forskerlinje er ingen forutsetning for opptak eller å drive forskning i studietiden. Mange veiledere vil nok ønske det, men dette er uansett ikke noe du bestemmer deg for før du er ferdig med studiet. Med unntak av noen få øremerkede stipender som er tiltenkt forskerlinjestudenter, søker man på doktorgraden på lik linje med alle andre, og forskerlinjestudenter er ikke garantert opptak til doktorgrad.

 

Blir du vanlig lege/ tannlege?

Du fullfører medisin-/odontologiutdannelsen som alle andre på studiet. Etter endt studie får man autorisasjon, og må søke LIS1 (Lege i spesialisering 1) for å kunne videre spesialisere seg. På mange sykehus teller det positivt å ha gått forskerlinjen når man søker LIS1-stilling (da ofte universitetssykehusene).

 

Hvilke andre fordeler gir forskerlinjen?

Mange av oss vil nok si at det er fantastisk å få jobbe i stimulerende miljøer og knytte kontakter til utrolig dyktige mennesker. På forskerlinjen får man tid til å fordype seg i noe man interesserer seg for, og lærer masse som kan komme til nytte utover i studiet. Man får også mulighet til å reise i både innland og utland for å presentere prosjektet sitt. Etter at nye studenter er tatt opp ved forskerlinjen, reiser de sammen med årets fulltidsstudenter til Voss og har teambuilding og presenterer prosjektene sine for hverandre. I tillegg har forskerlinjestudentene i Norge sin helt egne konferanse; Frampeik, som holdes i én av de store studiebyene hvert år. Fra 2022 er det også åpnet for at forskerlinjestudenter ved andre studier enn medisin og odonotologi kan delta på Frampeik. Mer informasjon om Frampeik finner du her.

Det er selvfølgelig også flust av internasjonale konferanser man kan delta på over hele verden, og her har sikkert veilederen din et tips og to:)

 

Kan forskerlinjestudenter reise på utveksling?

Absolutt. Det er ingenting i veien for å reise på utveksling som forskerlinjestudent på medisinstudiet. Informasjon om utveksling kan du finne her. Det er også mulig å ta deler av forskningen i utlandet eller å reise på forskningsopphold. Dette kan man spørre veileder om. Her kan du lese om forskningsoppholdet til forskerlinjestudent Amalie Bark Kvamme (som også er PR-ansvarlig i Eureka!;), som var 3 måneder på Boston Children’s Hospital i USA.